Grunnmodul eller Detaljert modul?

VSME-standarden består av to ulike moduler. Grunnmodulen og detaljert modul. Grunnmodulen er obligatorisk for alle.

NSRS foreslår:

Generelle opplysninger

Foretaket skal rapportere om sine miljøforhold, sosiale forhold og forhold som gjelder god forretningsskikk (sammen betegnet som “bærekraftsforhold”) ved bruk av opplysningskrav B1 til B11.

Dersom foretaket ønsker å gi mer omfattende opplysninger kan det også integrere måleindikatorene fra opplysningskrav B1 til B11 med opplysninger valgt fra detaljert modul.

B1 – Grunnlag for utarbeiding

Dersom foretaket har utelatt en opplysning fordi den anses som klassifisert eller sensitiv informasjon, skal foretaket angi hvilken opplysning som er utelatt.

Dersom rapporten er utarbeidet på konsolidert basis, oppgi de datterselskapene som er inkludert i den konsoliderte rapporten og deres registrerte adresse.

Antall ansatte eller årsverk?
Standarden ber deg opplyse om antall ansatte i antall personer eller heltidsekvivalenter (årsverk). Du kan velge, men vi oppfordrer deg til å holde deg til samme beregning år for år.

Lokasjon av steder eies, leies eller forvaltes:
Sett inn geolokasjonen eller koordinatene. Bruk for eksempel Google Maps for å finne geolokasjonen.

Bærekraftsrelatert sertifisering:
Hvis foretaket har oppnådd bærekraftsrelatert sertifisering eller merke, gi en kort beskrivelse av disse (inkludert, der det er relevant, utstederne av sertifiseringen eller merket, dato og vurderingsscore). Dette kan feks være ISO sertifisering, Svanemerket eller andre.

C1 – Strategi: Forretningsmodell og bærekraft – relaterte initativer

Dette punktet tilhører detaljert modul.

Virksomheten skal opplyse om nøkkelaspektene ved sin forretningsmodell og strategi, inkludert:

Beskriv de vesentlige elementene i virksomhetens forretningsmodell og strategi som: 

–  produkter og eller tjenesteområder som tilbys produkt 

– vesentlige markedene virksomheten opererer i (som B2B, engros, deltajhandel ,land) 

– hovedforretningsforhold (som nøkkelleverandører, kunders distribusjonskanaler og forbrukere).  

– en kort beskrivelse av eventuelle nøkkelelementer i strategien som er relatert til eller påvirker bærekraftsforhold, dersom virksomhetens strategi inkluderer dette. 

B2 – Tiltak, retningslinjer og fremtidige initiativer for overgang til en mer bærekraftig økonomi

Hvis virksomheten har innført tiltak, retningslinjer eller fremtidige initiativer for overgang til en mer bærekraftig økonomi, skal det opplyse om dette. Virksomheten skal opplyse om det har:

a) Tiltak. Tiltak i denne sammenhengen kan inkludere for eksempel innsats for å redusere foretakets vann- og strømforbruk, redusere klimagassutslipp eller forhindre forurensning, og initiativer for å forbedre produktsikkerhet samt nåværende initiativer for å forbedre arbeidsforhold og lik behandling på arbeidsplassen, bærekraftopplæring for virksomhetens ansatte og partnerskap knyttet til bærekraftsprosjekter.

(b) retningslinjer/policyer for bærekraftsspørsmål, om de er offentlig tilgjengelige, og eventuelle separate retningslinjer for miljø-, sosiale eller forretningsskikk for å håndtere bærekraftsspørsmål;

(c) eventuelle fremtidige initiativer eller fremtidsrettede planer som implementeres på bærekraftsspørsmål

(d) Har du målmål for å overvåke implementeringen av retningslinjene og fremgangen mot å nå slike mål.

Slike tiltak, retningslinjer og fremtidige initiativer inkluderer hva foretaket gjør for å redusere sine negative påvirkninger og for å forbedre sine positive påvirkninger på mennesker og miljø, for å bidra til en mer bærekraftig økonomi.

Vedlegg B i verktøyet gir en liste over mulige bærekraftsforhold som kan dekkes i denne opplysningen.

Dersom virksomheten også rapporterer på detaljert modul, skal det supplere informasjonen gitt under B2 med datapunktene funnet i C2.

C2 – Beskrivelse av tiltak, retningslinjer og fremtidige initiativer for overgang til en mer bærekraftig økonomi

Hvis virksomheten har innført spesifikke praksiser, policyer eller fremtidige initiativer for å overgang til en mer bærekraftig økonomi, som den allerede har rapportert under opplysning B2 i grunnmodulen, skal den kort beskrive disse.

Virksomheten kan indikere, hvis noen, det høyeste nivået i virksomheten som er ansvarlig for å implementere dem.

• en beskrivelse av betydelige grupper av produkter og/eller tjenester som tilbys 
• en beskrivelse av betydelige markeder virksomheten opererer i (slik som B2B, engros, detaljhandel, land)  
• en beskrivelse av hovedforretningsforhold (slik som nøkkelleverandører, kunder, distribusjonskanaler og forbrukere) 
• hvis strategien har nøkkelaspekter som relaterer seg til eller påvirker bærekraftsspørsmål, en kort beskrivelse av disse nøkkelaspektene. 

______

Indikatorer for miljø

B3 – Energi og klimagassutslipp

Virksomheten skal oppgi sitt energiforbruk elektrisitet og brensel i MWh fordelt i tre kolonner fornybar, ikke-fornybar og totalt gitt at denne splitten er tilgjengelig.

Virksomheten skal oppgi sine estimerte totale klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter (tCO2eq) i henhold til innholdet i GHG-protokollens bedriftsstandard (versjon 2004), inkludert:

Scope 1 klimagassutslipp i tCO2eq (fra eide eller kontrollerte kilder)

Scope 2 utslipp i tCO2eq (dvs. utslipp fra generering av kjøpt energi, som elektrisitet, varme, damp eller kjøling).

Avhengig av typen aktiviteter som utføres av virksomheten, kan det være hensiktsmessig å oppgi en kvantifisering av Scope 3 klimagassutslipp for å gi relevant informasjon om virksomhetens verdikjedepåvirkning på klimaendringer.

Scope 3-utslipp er indirekte klimagassutslipp (annet enn Scope 2) som stammer fra en virksomhets verdikjede. De inkluderer aktiviteter som er oppstrøms for virksomhetens drift (f.eks. innkjøpte varer og tjenester, innkjøpte kapitalvarer, transport av innkjøpte varer, etc.) og aktiviteter som er nedstrøms for virksomhetens drift (f.eks. transport og distribusjon av virksomhetens produkter, bruk av solgte produkter, investeringer, etc.).

Hvis virksomheten bestemmer seg for å oppgi dette målet, bør den referere til de 15 typene Scope 3 klimagassutslipp identifisert av GHG Protocol Corporate Standard og detaljert av GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard.

Når dere rapporterer om Scope 3 klimagassutslipp, skal virksomheten inkludere betydelige Scope 3-kategorier (i henhold til Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard) basert på sin egen vurdering av relevante Scope 3-kategorier. Virksomheter kan finne ytterligere veiledning om spesifikke beregningsmetoder for hver kategori i GHG Protocols tekniske veiledning for beregning av Scope 3-utslipp.

Når virksomheten rapporterer sine Scope 1- og Scope 2-utslipp, dersom dette er aktuelt skal informasjonen presenteres sammen med informasjonen som kreves under B3 – Energi og klimagassutslipp.

SMB-er som opererer innen produksjon, matvareindustri, eiendomsbygging og emballasjeprosesser har sannsynligvis betydelige Scope 3-kategorier som kan anses som relevante for rapportering i virksomhetens sektor.

Klimagassintensitet

Foretaket skal oppgi sin klimagassintensitet basert på omsetning. Dette beregnes ved å dele ‘totale klimagassutslipp’ oppgitt på linje 30 med ‘omsetning (i NOK)’ oppgitt i Generell informasjon.

Unngå dobbelttelling

Hvis organisasjonen kjøper fossilt eller fornybart brensel som naturgass, olje eller biomasse for å produsere elektrisitet, varme eller kjøling til eget bruk, bør den unngå dobbelttelling. Dette betyr at selskapet kun bør regne energiinnholdet i det innkjøpte brenselet som brenselforbruk uten å telle det igjen som elektrisitets- og varmeforbruk. Hvis organisasjonen genererer elektrisitet fra fornybare kilder som sol eller vind, uten å bruke brensel, bør den regne mengden elektrisitet som er generert og forbrukt kun som elektrisitetsforbruk.

Når det gjelder klimagassutslipp, er dette kravet basert på definisjonene og reglene i GHG Protocol, den ledende regnskapsstandarden for klimagassutslipp. Det innebærer rapportering av Scope 1- og Scope 2-utslipp. Scope 1 omfatter direkte utslipp fra eide eller kontrollerte kilder, mens Scope 2 inkluderer indirekte utslipp som følge av det rapporterende selskapets forbrukte energi, som oppstår ved kilder eid eller kontrollert av et annet selskap.

Emissions calculation guidance

Veiledning for beregning av lokasjonsbaserte Scope 2-utslipp

Lokasjonsbasert Scope 2 omfatter utslipp fra kjøpt og forbrukt elektrisitet, varme, damp og kjøling. Det representerer den gjennomsnittlige utslippsintensiteten i strømnettene der energien forbrukes, hovedsakelig ved hjelp av gjennomsnittlige utslippsfaktorer for strømnettet.

Typiske kilder til Scope 2-utslipp inkluderer utstyr som bruker elektrisitet (som elektriske motorer og lys), varme (til industriprosesser og bygninger), damp (i industriprosesser) og kjøling (til industriprosesser og bygninger).

Klimagassutslipp = Activitetsdata · utslippsfaktor

Klimagassutslipp =
282 000 [kWh] =
19 [gCO2e/kWh] =
5,4 tCO2e

C3- Klimagassreduksjon og omstilling

Hvis virksomheten har etablert mål for reduksjon av klimagassutslipp, skal den oppgi sine mål i absolutte verdier for Scope 1- og Scope 2-utslipp. Og hvis virksomheten har satt Scope 3-reduksjonsmål, skal virksomheten også oppgi mål for betydelige Scope 3-utslipp. Spesielt skal den oppgi:

(a) målår og målårsverdi

(b) basisår og basisårsverdi

(c) enheter brukt for mål

(d) andelen av Scope 1, Scope 2 og, hvis oppgitt, Scope 3 som målet gjelder

(e) en liste over hovedtiltak den søker å implementere for å oppnå sine mål.

Hvis virksomheten som opererer i sektorer med høy klimapåvirkning har vedtatt en overgangsplan for klimatiltak, kan den gi informasjon om dette, inkludert en forklaring på hvordan den bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Hvis virksomheten opererer i sektorer med høy klimapåvirkning og ikke har en overgangsplan for klimatiltak på plass, skal den indikere om, og i så fall når, den vil vedta en slik overgangsplan.

Klimagass fjerning og unngåtte utslipp

Klimagass fjerning og unngåtte utslipp skal ikke regnes som reduksjon av virksomhetens totale klimagassutslipp. Dette skyldes den viktige forskjellen mellom regnskapspraksis for totale klimagassutslipp (inventarregnskap) og klimakvoter og unngåtte utslipp (prosjektbasert eller intervensjonsregnskap).

Virksomhetens totale klimagassutslipp er utformet for å spore de faktiske utslippene som slippes ut i miljøet, og gir en konsistent og sammenlignbar basislinje for å sette opp klimagassmål. Unngåtte utslipp og klimagassfjerning, derimot, relaterer seg til spesifikke prosjektaktiviteter i virksomheten, noe som betyr at deres regnskap utføres separat fra totale klimagassutslipp.  For å følge denne praksisen må virksomheten skille mellom sine totale klimagassutslipp og andre påvirkninger som ikke fanges opp i dem, slik som klimakvoter og unngåtte utslipp.

Fjerning refererer til uttak av klimagasser fra atmosfæren som et resultat av bevisste menneskelige aktiviteter. Eksempler på slike aktiviteter kan inkludere plantevekst (overføring av atmosfærisk CO2 gjennom fotosyntese) og direkte luftfangst av CO2, og er vanligvis knyttet til den påfølgende lagringen av CO2.

Unngåtte klimagassutslipp refererer vanligvis til utslipp som ellers ville ha skjedd, men som, som et resultat av virksomhetens aktiviteter, ikke skjedde. Disse kan inkludere introduksjon av nye produkter og teknologier som reduserer etterspørselen etter deres karbonintensive ekvivalenter, for eksempel isolasjonsløsninger i en bygning som unngår behovet for energitjenester der. Mer informasjon om konseptene knyttet til klimagassfjerning og unngåtte utslipp kan finnes i GHG Protocol Land Sector and Removals Guidance samt WBCSD-veiledningen.

Sette mål

For å sette et mål bør virksomheter vurdere eksisterende vitenskapelig bevis på klimagassreduksjon. SBTi anbefaler et tverrsektorielt mål for reduksjon av klimagassutslipp på -42% innen år 2030 og -90% innen år 2050 (basisår 2020). SBTi foreslår også en strømlinjeformet målsettingsvei for små og mellomstore virksomheter. Spesifikke veier eksisterer også per sektor og kan vurderes av virksomheter når de setter sine mål for reduksjon av klimagassutslipp.

For å oppnå en rask reduksjon av både direkte og indirekte utslipp, er det noen enkle tiltak som virksomheten kan ta. Noen tiltak kan være enkle, men fortsatt kunne levere en betydelig utslippsreduksjon og støtte virksomheten i å nå sine mål.

For eksempel vil elektrifisering av bilparken, ved å erstatte kjøretøy som går på fossilt brensel med elektriske kjøretøy, føre til utslippsreduksjon så snart den tidligere bilparken er erstattet. Dette kan bety betydelig utslippsreduksjon spesielt for en virksomhet som er avhengig av transport.

På samme måte er det effektivt, enkelt og oppnåelig å erstatte pendling og forretningsreiser med bil med lavkarbonalternativer som sykler eller offentlig transport. Et annet område med lavthengende frukt er å gjennomgå intern energistyring og oppdatere den til energieffektivt utstyr og integrere vedlikehold i rutinemessige forretningsoperasjoner. Ved regelmessig vedlikehold av utstyr og maskiner og erstatte disse med mer energieffektive alternativer når og hvor det er mulig, kan virksomheten redusere sitt energiforbruk. Slike utstyr kan inkludere, for eksempel, kjeler, telekommunikasjonssystemer, varmepumper, klimaanlegg osv. Gjennom regelmessig vedlikehold kan deres effektive drift sikres, slitasje minimeres og avfall minimeres.

C4 – Klimarisiko

Dersom virksomheten har identifisert klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser som skaper brutto klimarelatert risiko for virksomheten, skal det:

– Kort beskrive klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser

– Opplyse om hvordan virksomheten har vurdert eksponeringen og sårbarheten i sine eiendeler, aktiviteter og verdikjede for disse farene og omstillingshendelsene

– Opplyse om tidshorisonter for eventuelle identifiserte klimarelaterte farer og omstilingshendelser

– Opplyse om det har gjennomført klimatilpasningstiltak for eventuelle klimarelaterte farer og omstillingshendelser

Hvis virksomheten har identifisert klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser som skaper betydelige klimarelaterte risikoer for virksomheten, skal den:

(a) kort beskrive slike klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser

(b) oppgi hvordan den har vurdert eksponeringen og følsomheten til sine eiendeler, aktiviteter og verdikjede for disse farene og omstillingshendelsene

(c) oppgi tidshorisontene for eventuelle identifiserte klimarelaterte farer og omstillingshendelser

(d) oppgi om den har gjennomført klimatilpasningstiltak for noen klimarelaterte farer og omstillingshendelser.

Virksomheten kan oppgi de potensielle negative effektene av klimarisikoer som kan påvirke dens økonomiske ytelse eller forretningsdrift på kort, mellomlang eller lang sikt, og angi om den vurderer risikoene som høye, middels eller lave.

Klimarelaterte omstillingshendelser kan være (i henhold til TCFD-klassifisering) policy- og juridisk baserte (f.eks. forbedrede utslippsrapporteringsforpliktelser), teknologibaserte (f.eks. kostnader ved overgang til lavere utslippsteknologi), markedsbaserte (f.eks. økte kostnader for råvarer) og omdømmebaserte (f.eks. økt interesse fra interessenter).

B4 – Forurensing av luft, vann og jord

Hvis virksomheten allerede er pålagt ved lov eller andre nasjonale forskrifter å rapportere til myndighetene om sine utslipp av forurensende stoffer, eller hvis det frivillig rapporterer om dem i henhold til et miljøstyringssystem, skal det oppgi de forurensende stoffene det slipper ut til luft, vann og jord i sin egen virksomhet, med den respektive mengden for hvert forurensende stoff.

Hvis denne informasjonen allerede er offentlig tilgjengelig, kan virksomheten alternativt henvise til dokumentet der det er rapportert, for eksempel ved å oppgi relevant URL-link eller ved å legge inn en hyperkobling.

B5 – Biologisk mangfold

Virksomheten skal oppgi antall og areal (i hektar) av områder det eier, har leid eller forvalter i eller nær et biodiversitetsfølsomt område.

Virksomheten kan oppgi målinger relatert til arealbruk:

• totalt arealbruk (i hektar)
• totalt forseglet område. (Et forseglet område refererer til et område hvor bakken er dekket av materialer som hindrer naturlig vanninntrenging og luftutveksling. Dette kan inkludere asfalt, betong, bygninger, og andre typer harde overflater. Forsegling av jord kan påvirke det lokale økosystemet ved å redusere vannabsorpsjon, endre dreneringsmønstre, og påvirke vegetasjon og dyreliv)
• totalt ikke-forseglet område (område med gjenstående natur på eiet, leiet eller leaset område)
• totalt naturorientert område utenfor stedet (som selskapet eier/leier)

Biologisk sensitive områder er områder som er definert som verneverdige gjennom europeiske eller internasjonale naturvernbestemmelser, inkludert:

• Natura 2000-nettverket av verneområder
• UNESCO verdensarvområder
• Nøkkelområder for biologisk mangfold (KBAs)
• Andre verneområder nevnt i Vedlegg D, Annex II i Kommisjonsforordning (EU) 2021/2139

Foretaket kan oppgi anleggets plassering (land og stedsnavn) uten å spesifisere nøyaktig adresse.

“Nær” betyr at anlegget delvis overlapper med eller ligger inntil et biologisk sensitivt område.

B6 – Vann

Dette gjelder for virksomheter som forbruker mye vann i produksjon av varer eller forbruker vann fra områder med høyt vannstress. Se områder med høyt vannstress i kart under.

Virksomheten skal oppgi sitt totale vannuttak, dvs. mengden vann som trekkes inn i organisasjonens (eller anleggets) grenser. Hvis virksomheten har produksjonsprosesser som betydelig forbruker vann (f.eks. termiske energiprosesser som tørking eller kraftproduksjon, produksjon av varer, landbruksirrigasjon, etc.), skal det oppgi sitt vannforbruk beregnet som forskjellen mellom vannuttak og vannutslipp fra produksjonsprosessene.

I tillegg skal virksomheten separat presentere mengden vann som trekkes ved steder som ligger i områder med høy vannstress.

Vannuttak er mengden vann en organisasjon henter fra alle kilder innenfor sine grenser i rapporteringsperioden. Dette inkluderer typisk vann fra offentlig forsyningsnett, men kan også omfatte vann fra kilder som grunnvann, elver eller innsjøer. Regnvann som samles av organisasjonen regnes ikke som vannuttak.

Vannforbruk er mengden vann som tas inn i et system uten å bli sluppet tilbake til vannmiljøet eller til en tredjepart. Dette inkluderer vann som fordamper under prosesser som tørking eller kraftproduksjon, vann i produkter som i matproduksjon, og vann brukt til vanning i landbruk eller til vedlikehold av bedriftens områder. Oppsamlet regnvann kan regnes med i beregningen av vannforbruk som en egen inngang separat fra vannuttak.

Vannutslipp er for eksempel mengden vann som overføres direkte til vannforekomster som innsjøer eller elver, offentlig kloakk eller til andre bedrifter for kaskadebruk av vann.

Vannforbruk kan derfor beregnes som: Vannforbruk = Vann [uttak + regnvannhøsting – utslipp]

For virksomheter som kun tar ut vann fra det offentlige vannnettet og slipper det ut i kloakken, vil vannforbruket være nær null og kan derfor utelates fra rapporten.

Virksomheter kan gi ytterligere detaljer for å forklare sitt vannuttak eller forbruk. For eksempel kan den spesifisere om regnvann brukes i stedet for kranvann, eller om vann slippes ut til andre parter for videre bruk.

Operates min virksomhet i et område med høyt vannstress?

Ett slikt verktøy ee WRI’s Aqueduct Water Risk Atlas. Ved hjelp av dette verktøyet kan foretak konsultere basislinjen for vannstress som er satt for ulike nedbørsfelt globalt.

B7 – Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering

Virksomheten skal oppgi om det anvender prinsipper for sirkulær økonomi, og i så fall hvordan det anvender disse prinsippene.

Virksomheten skal oppgi:

• den totale årlige genereringen av avfall, oppdelt etter type (ikke-farlig og farlig)
• den totale årlige mengden av avfall som sendes til resirkulering eller ombruk
• hvis foretaket opererer i en sektor som bruker betydelige materialstrømmer (for eksempel produksjon, bygging, emballasje eller andre), den årlige masseflyten av relevante materialer brukt.

Sosiale indikatorer

B8 – Arbeidsstyrke – Generell informasjon

Virksomheten skal oppgi antall ansatte eller årsverk etter følgende punkter:

• type arbeidskontrakt (midlertidig eller fast)
• kjønn
• landet for arbeidskontrakten, hvis virksomheten opererer i mer enn ett land.

Hvis virksomheten har 50 eller flere ansatte, skal den oppgi ansattes turnover-rate for rapporteringsperioden.

C-5 Arbeidsstyrke – tilleggsinformasjon

Hvis virksomheten har 50 eller flere ansatte, kan den oppgi forholdet mellom kvinner og menn på ledernivå for rapporteringsperioden.

Hvis virksomheten har 50 eller flere ansatte, kan den oppgi antallet selvstendig næringsdrivende uten ansatte som jobber eksklusivt for virksomheten, og midlertidige arbeidere levert av virksomheter som hovedsakelig driver med ‘bemanningsaktiviteter’.

B9 – Arbeidsstyrke – Helse og sikkerhet

Virksomheten skal oppgi følgende informasjon om sine ansatte:

• antall og rate av registrerbare arbeidsrelaterte ulykker
• antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert sykdom.

rate av registrerbare arbeidsrelaterte ulykker

Ulykker = Antall arbeidsrelaterte ulykker i rapporteringsåret

Arbeidstimer = Totalt antall timer arbeidet i et år av alle ansatte

Basert på antakelsen om at en fulltidsansatt arbeider 2 000 timer per år, indikerer raten antall arbeidsrelaterte ulykker per 100 fulltidsansatte over en ettårsperiode. Hvis foretaket ikke direkte kan beregne antall arbeidede timer, kan det estimere dette på grunnlag av normale eller standard arbeidstimer.

Eksempel: Bedrift A rapporterte tre arbeidsrelaterte ulykker i rapporteringsåret. Bedrift A har 40 ansatte og et totalt antall på 80 000 arbeidstimer (40 × 2 000) i løpet av et år. Frekvensen av registrerbare arbeidsrelaterte ulykker er 3/80 000 × 200 000 = 7,5.

B10 – Arbeidsstyrke – godtgjørelse, kollektive forhandlinger og opplæring

Virksomheten skal oppgi:

• om de ansatte mottar en lønn som er lik eller over gjeldende minstelønn for landet det rapporterer om, bestemt direkte av nasjonal minstelov eller gjennom en tariffavtale
• prosentvis lønnsforskjell mellom sine kvinnelige og mannlige ansatte.
  
  Virksomheten kan utelate denne opplysningen når antall ansatte er under 150, og denne terskelen vil bli redusert til 100 ansatte fra 7. juni 2031

• prosentandelen av ansatte som er dekket av tariffavtaler
• gjennomsnittlig antall årlige opplæringstimer per ansatt, oppdelt etter kjønn.

Ratio = Entry level wage / Minimum wage

Prosentvis gap mellom kvinnelige og mannlige ansatte

Det prosentvise gapet mellom kvinnelige og mannlige ansattes lønn adresserer prinsippet om likestilling mellom kjønnene, som fastsetter lik lønn for likt arbeid. Det defineres som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte, uttrykt som en prosentandel av det gjennomsnittlige lønnsnivået for mannlige ansatte.

For å estimere dette måltallet skal alle ansatte inkluderes i beregningen. I tillegg bør det være to separate gjennomsnittlige lønns-beregninger for kvinnelige og mannlige ansatte. Se formelen nedenfor (gjennomsnittlig mannlig lønnsnivå refererer til “Gjennomsnittlig brutto timelønnsnivå for mannlige ansatte”, og gjennomsnittlig kvinnelig lønnsnivå refererer til “Gjennomsnittlig brutto timelønnsnivå for kvinnelige ansatte

( (Male pay - Female pay) / Male pay ) · 100

Male pay = Gjennomsnittlig lønnsnivå for menn

Female pay = Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinner

Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinner

1. grunnlønn, som er summen av garantert, kortsiktig og ikke-variabel kontantkompensasjon
2. fordeler i kontanter, som utgjør summen av grunnlønn og kontanttillegg, bonuser, provisjoner, kontant overskuddsdeling og andre former for variable kontantutbetalinger
3. naturalytelser som biler, privat helseforsikring, livsforsikring og velferdsprogrammer
4. direkte godtgjørelse, som er summen av fordeler i kontanter, naturalytelser og den totale virkelige verdien av alle årlige langsiktige insentiver.

Bruttolønnen er summen av alle gjeldende elementer listet ovenfor. Gjennomsnittlig brutto timelønn er ukentlig/årlig bruttolønn delt på gjennomsnittlige timer arbeidet per uke/år.

C6 – Arbeidsstyrke – Retningslinjer og prosesser for menneskerettigheter

Virksomheten skal oppgi svar på følgende spørsmål: 

(a) Har virksomheten en etisk retningslinje eller menneskerettighetspolicy for sin egen arbeidsstyrke?

(b) Hvis ja, dekker denne:

i. barnearbeid

ii. tvangsarbeid

iii. menneskehandel

iv. diskriminering

v. ulykkesforebygging

vi. annet?

(c) Har virksomheten en klagehåndteringsmekanisme/whistleblower for sin egen arbeidsstyrke?